Illustrasjon

- En modell for kompetanse og praktiske ferdigheter.

Vi har snakket med Camilla T. Kristensen, fagutviklingssykepleier og en av flere instruktører for modellen på Bråset Bo- og omsorgssenter.

Camilla forteller:

- Prosjektet med Røykenmodellen har tatt utgangspunkt i forskningen til Pia Cecilie Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge. Forskningsresultatene viste at det var et gap mellom kravene som stilles til sykepleiere, hjelpepleiere og ufaglærte i hjemmesykepleien og på sykehjem og den faktiske kompetansen. Samt at det var et stort behov for kompetansesikring av kunnskap gitt til sykepleiere. Prosjektet er et innovasjonspartnerskap mellom kommunen, USN og KS-læring for å skape kvalitativt gode tjenester.

Prosjektet har fått navnet Røykenmodellen, med metodikken KNIPS og er per juni 2019 gjennomført i hele Røyken og Hurum kommune, og vil i løpet av 2020 også gjennomføres i det som i dag er Asker kommune. Fra 01.01.2020 blir Røyken, Hurum og Asker til nye Asker kommune.

- Den første dagen vi møter deltakerne har vi en halv dag med teori rundt praktiske ferdigheter og en halv dag praktisk trening. Områdene vi jobber med er valgt ut etter kartleggingsundersøkelser der sykepleierne vurderer sine behov. På Bråset og i Hurum har vi jobbet med følgende områder:

  • Puls
  • Blodtrykk
  • Trykksår
  • Bandasjer
  • Smittevern

I hjemmebaserte tjenester valgte man:

  • Puls
  • Blodtrykk
  • Venøse leggsår
  • Kompresjonsbehandling
  • Picc-line

Ferdighetene blodtrykk og puls er felles, på bakgrunn av forskningsfunn som viser til at sykepleierne tror de kan mer enn de faktisk kan.

- I den teoretiske delen av dagen er VAR et viktig verktøy for kvalitetssikring av arbeidet og vi informerer også deltakerne om at samtlige får tilgang hjemmefra ved å registrere seg som brukere. Fortsetter Camilla.

- Rundt 1-2 uker etter gjennomført undervisning tas en nettbasert kunnskapstest og det hele avsluttes med en halv dag med praktisk test og kollegaveiledning.
Den siste dagen blir deltakerne delt opp i 3 grupper som trekker hvilket område de skal testes i. Den praktiske testen gjennomføres med kollegaveiledning og instruktør som pasient, og avsluttes med refleksjon i plenum. Kollegaveiledning viser til best læring og har stor overføringsverdi fra undervisning til praksis.

Camilla viser til IGP-modellen - en modell som består av 3 faser: individuelt arbeid, gruppearbeid og arbeid i plenum.
Hele undervisningsopplegget er digitalt og ligger i KS læring. Digitalt ligger også kvalitetssystemet KSS-gjennom Compilo og integrasjon med VAR Healthcare.

- Vi ser at modellen sikrer både på system- og individnivå, og at den har stor overføringsverdi ved at den kan fylles med hva som helst av teoretisk/faglig innhold, også fra andre sektorer. Gjennom bruk av VAR Healthcare både i forberedelsene, undervisningen og evalueringen, setter vi også VAR på kartet hos deltakerne og øker kjennskapen til verktøyet, avslutter Camilla.